Mange har ikke vært klar over den betydningen kristentroen hadde i Johnny Cash sitt liv, uansett hvordan det artet seg, fra starten i 1932 til slutten 71 år senere. Den var et nav i livet hans fra begynnelse til slutt.
Skulle man fristes til å tenke at det kan ikke ha vært rare navet, alle rusproblemene, utroskapen og ekteskapene tatt i betraktning, viser det bare hvor preget man er av en norsk tenkemåte som ofte har gått ut på at bare man får Jesus med på laget, ordner alt seg der og da.
Sånn har nok Johnny Cash litt liv iblant vært framstilt av norske kristne – blant annet av denne forfatter. Det gikk på dunken, men så kom Jesus og June, og siden gikk det bra. At dette er en framstilling som trenger korrigeringer, betyr ikke at man av den grunn skal undervurdere verken Jesus eller June og deres betydning for Johnny Cash.
Oppvekst
Johnny Cash vokste opp i en tid og et miljø der kristen ikke først og fremst var noe man ble, men noe man var. Ikke noe sted er dette mer selvsagt i et USA der man verken har statskirke eller statsreligion, men hvor troen på Gud er trykket på pengesedlene.
Denne formen for patriotisk kristendom var en side ved Johnny Cash kunne komme til syne både i konserter og plateinnspillinger. Men den ga seg ikke de samme, ekle uttrykkene som for eksempel hos president George W. Bush, som kunne bruke messianske termer både om seg selv og USA. Johnny Cash skal da også ha sagt da noen brakte «W» på bane: - Jeg stemte ikke på ham; kan vi snakke om noe hyggeligere?
Johnny Cash var ikke ukritisk i sin patriotisme. Han stilte opp for den amerikanske urbefolkningen, han stilte opp for de fattige og han stilte opp for de som satt i fengsel. Da han ble konfrontert med at noen av hans kristne fans ikke likte dette, svarte han bare: - Da er de ikke kristne!
Gospelsanger
Som gospelsanger var Johnny Cash i verdensklasse. Hans personlige prosesser rundt tro, tvil og religion kan det sies mye om. Han skal ha blitt døpt ikke mindre enn fire ganger – blant annet i elven Jordan.
Da June døde i februar 2003 spilte mange radiostasjoner som sangen der ekteparet opptrådte sammen: «Far side banks of Jordan». Det er en litt naiv tekst der sangerne lover å vente på hverandre «ved Jordans bredd», som er et bilde på tilværelsen etter døden. Der vil den som dør først vente på den andre, og springe denne i møte når han eller hun kommer.
Den ble opprinnelig spilt inn I 1975 med tanke på et gospelalbum som aldri ble gitt ut, men to år senere ble den med på albumet «Last Gunfighter Ballad». I denne sangen uttrykker den kvinnelige delen av duoen – June – at hun har en følelse av at hun kommer til å være den som dør først.
Slik skjedde det også, men ventetiden ble ikke så lang. Johnny Cash døde bare et halvt år senere.
Sangen formidler et bilde av livet etter døden som jeg sant og si er litt fremmed for. Jeg ser ikke for meg evigheten som et slags reunionparty der vi sitter å prater om gamle dager. Samtidig ser jeg ikke helt bort fra at de sitter der - Johnny, June og Jesus - og jammer sammen. Da tror jeg mer på at det er sangen om tornekronen de synger, enn den om Jordans bredd. For kort før han døde, gjorde Johnny en innspilling av sangen «Hurt» som er blitt stående som et slags musikalsk minnesmerke både over sangeren og mannen.
Det er en sår og sliten Cash som synger. I teksten heter det blant annet:
«I wear this crown of thorns
Upon my liars chair
Full of broken thoughts
I cannot repair».
Bokprosjekt
I disse dager (januar 2017) har jeg begynt så smått å arbeidet med det jeg håper kan bli en bok med tiden. Arbeidstittelen er «Johnny, June & Jesus» - den bør uttales på engelsk for å lyde riktig.
Foreløpig har jeg gått gjennom hvilke sanger som er med på de i alt omkring 90 albums som han ga ut, og merket meg hvilke som er gospelsanger/salmer. Han hadde betydelig flere slike sanger på sitt repertoar enn Elvis hadde. Han skrev dessuten mange slike sanger selv.
Neste skritt er å finne de gospelsangene han tok med på andre plater. Mange av dem er samlet på cd-er som er blitt laget i etterkant, og hvor man har plukket sanger både her og både der. Og noen er ikke spilt inn på plate i det hele tatt. Det gjelder for eksempel «I saw the Light», som han sang i Colombo-episoden «Swan Song» fra 1974. Her spiller han en country&western-sanger som tar livet av sin kone, og Colombo avslører ham selvfølgelig.
Episoden avsluttes, om jeg husker rett, med at drapsmannen er avslørt og sitter i bilen sammen politimannen. Colombo setter på en kassett og «I saw the light» lyder. – Du ville nok tilstått før eller senere, sier Colombo. – Du synger ikke slike sanger uten at det gjør noe med deg.
Sangene Johnny Cash framførte har nok hatt den effekten på mange….
