Johnny Cash 90 år: – Kristendom er ikke for pyser

Av Nils-Petter Enstad
KPK

Da støvsugeragenten John Ray Cash banket på døra til plateprodusenten Sam Philips en dag i 1954 hadde han med seg to gospelsanger som han gjerne ville spille inn.

Sam Philips, som sto bak selskapet Sun Records, var den som hadde sørget for at Elvis Presley, Jerry Lee Lewis, Carl Perkins og andre hadde fått sine sjanser. Og selv om han selv var en varm tilhenger av gospelmusikk, måtte han ta hensyn til markedet. «Gospel selger ikke!» var den brutale beskjeden 22-åringen i døra fikk.
– Men jeg synger andre ting også, skyndte Cash seg å si.
Pågangsmot var noe platedirektøren hadde sans for, og slik ble «Hey, Porter» og «Cry, Cry, Cry» det som startet en unik plate- og artistkarriere.
Tidligere i år var det 90 år siden Johnny Cash ble født i Dyess, Arkansas.

«Just som jeg er»
Johnny Cash skrev flere selvbiografiske bøker.
Det er en del uoverensstemmelser dem imellom, men at han ble omvendt som 12-åring må anses som forholdsvis godt bekreftet. Mens menigheten sang salmen «Just as I am» gikk gutten fram og tok imot Jesus som sin frelser.
12 år tidligere hadde den 15 år gamle Billy Graham gjort det samme valget til tonene fra samme salmen.
Senere i livet skulle Graham og Cash bli nære venner.
Selv om Johnnys liv i stor grad skulle preges av rus og andre utfordringer, må man ta på alvor at troen på en frelser som godtok ham «just som jeg er» var et nav i livet hans fram til han døde i en alder av 71 år.
Og som han selv sa: «Å være kristen, er ikke for pyser».

«Bibelbeltet»
Som Elvis Presley, vokste Johnny Cash også opp i det amerikanske bibelbeltet.
Det er derfor ikke overraskende at den ene sangen hans ville ha med på debutplaten sin var basert på en bibelsk fortelling, den om kong Belsasar fra Daniels bok. Sangen hadde han skrevet selv, men det var først fire år senere at Sam Phillips godtok at han tok den med på en singelplate.
Uenigheten mellom Cash og Phillips når det gjaldt i hvor stor grad man skulle satse på gospelrepertoar førte da også til et brudd mellom artisten og plateselskapet. Året etter ga det nye selskapet hans, Colombia, ut gospelalbumet «Hymns by Johnny Cash».
Det var det første av et ti-tall ulike gospelalbum, i tillegg til flere julealbum der både profane og religiøse julesanger ble framført.
Johnny Cash hadde som prinsipp at ti prosent av alt han spilte inn skulle ha et kristent innhold; det var hans forståelse av det å gi tiende. Med ti gospelalbum av i alt 85 må man si han oppfylte dette, det samme må kunne sies om de om lag 200 gospelsangene av en katalog på om lag 1500 sanger i alt.
Mange av de sangene han skrev selv tok dels utgangspunkt i bibelske fortellinger, dels i tanker om endetiden.

Familie
Kort før han reiste ut i militærtjeneste i Europa var Johnny blitt kjæreste med den to år yngre Vivian Liberto.
De giftet seg straks han kom tilbake fra det militære og de fikk fire døtre.
Johnny fikk jobb som dørselger av støvsugere.
Det er liten tvil om at årene som støvsugerselgerens kone var de beste for Vivian i hennes ekteskap. All oppmerksomheten og reisingen som fulgte med artistkarrieren gjorde henne utrygg, og selv om Johnny skrev sanger som «I walk the Line» og «The closest Thing to Heaven» til henne for å forsikre om sin kjærlighet, var ikke det nok til å berolige henne.
Da de ble skilt i 1966 var Johnny allerede involvert i et forhold til June Carter, som han så giftet seg med i 1968.
Da hadde hun to oppløste ekteskap bak seg, med én datter i hvert av dem.
I 1970 ble deres eneste felles barn, født, sønnen John Carter Cash. Ekteskapet mellom June og Johnny var svært stormfullt i perioder, men de holdt sammen til June døde i mai 2003, nær 74 år gammel.
Bare noen måneder senere døde også Johnny.
Mange radiostasjoner fant da fram en innspilling fra 1976 av sangen «Far Side Banks of Jordan», der ekteparet Cash synger om å vente på hverandre på den himmelske strand, og gå hånd i hånd inn i evigheten.

Å skrive om gospelmusikk

Når boka om Johnny Cash og hans forhold til gospelmusikk nå ser ut til å komme i løpet av dette året, har jeg gitt ut i alt fem bøker om kristen sang og musikk i løpet av like mange år.

Det begynte med «Døden i baksetet – og andre bakgrunnsfortellinger om kjente gospelsanger og –sangere». Den kom i 2013, omtrent samtidig med min 60-årsdag.
Den kan vel kalles en antologi. Det er en rekke fortellinger om både sanger og sangere.
Tittelen er en referanse til Hank Williams, og ellers har jeg kapitler om både Mahaila Jackson og Lapp-Lisa, William Booth, Anders Hovden og Einar Ekberg.
Boka kom ut på Commentum Forlag.

Boka koster 300,oo kroner, om noen er interessert.

Samme år kom «Den lille gospelQUIZboka» på Eide Forlag.
Her er det åtte quizer med ti spørsmål i hver.
Noen av spørsmålene er svært enkle, andre opp mot det nerdete.
Svardelen er den mest omfattende delen av boka.
Her er det til dels lange svar, ut fra forfatterens idé om at en quiz ikke bare skal være en kunnskapstest, men rett og slett en måte å lære mer på.

Boka koster 200 kroner, om noen er interessert.

I 2015 ville Elvis Presley ha blitt 85 år om han hadde levd.
Jeg har vært Elvis-fan så langt tilbake som jeg huske (ikke fult så langt, kanskje; det skjedde midt på 1960-tallet).
Med boka «Gospelsangeren Elvis Presley» håper jeg å ha formidlet noe verdifullt om en artist som har betydd mye for mange.
Hans forhold til gospelmusikk var mye sterkere enn mange var klar over.
Utgivelsen skjedde i 2015.
Også denne boka kom på Commentum Forlag.


Boka koster 200 kroner, om noen er interessert.

Den aller første boka jeg ga ut var et lite hefte om salmedikteren Johan Halmrast (1866 - 1912).
Han huskes for én eneste tekst, men hvilken tekst:
Påskemorgensalmen framfor noen: «Å, salige stund uten like».

Heftet kom ut i 1990, men jeg følte allerede den gang at Halmrast fortjente noe mer enn det heftet, selv om det i ettertid er blitt brukt som referanse i alt som senere er skrevet om ham og hans salme.
I 2016 kom derfor «Jeg som er ringest blant ringe. Johan Halmrast – mannen, forfatterskapet og salmen» ut på Commentum Forlag.

Boka koster 200 kroner, om noen er interessert.

Nå kan neppe Alf Prøysen defineres inn i noe gospel- eller salmelandskap, men det finnes faktisk et vakkert, lite religiøst landskap i hans forfatterskap.
I 2010 kom boka «Imilla seg og himlen. En vandring i Alf Prøysens religiøse landskap» ut på Hovde Forlag i Ringsaker.
Som forleggeren sa til meg: -Denne boka hadde jeg lyst til å gi ut.

En ikke altfor godt kjent side ved Alf Prøysen, kanskje - men vel verd å gjøre seg kjent med.

Boka koster 100 kroner, om noen er interessert.

Så blir det bok…

I dag fikk jeg en mail fra forlaget som ikke kan oppfattes annerledes enn at manuset om Johnny Cash og hans forhold til gospelmusikk er antatt og at det blir bok innen rimelig tid.

Manuset har lenge hatt arbeidstittelen «Johnny, June & Jesus», men dette er nå endret til «Å være kristen er ikke for pyser. Johnny Cash og hans forhold til gospel».

Søndag 11. mars er det et arrangement på Frelsesarmeen i Arendal der jeg kommer til å kåsere om dette emnet og den lokale country-gospel-gruppa «Solid Ground» vil synge.
Det skal vel holde hardt om boka er ferdig til da, men det går nok an å ta opp bestillinger.

Hvor mange gospelsanger hadde Johnny Cash på sitt repertoar?

I selvbiografien «Man in Black» fra 1975 (norsk utgave: «Kledd i sort», 1979) skriver Johnny Cash at han antar han har skrevet «ett tusen sanger i løpet av de siste årene» (side 10).

Da regner han med alle slags sanger, både kjærlighetssanger, gospelsanger og en rekke andre kategorier. «De seneste årene har imidlertid gospelsanger blitt dominerende», legger han til.
Tallet «ett tusen sanger» er helt usannsynlig.
Selv om man definerer «de siste årene» såpass romslig som at han mener de ti siste årene, betyr et tusen sanger at han hadde skrevet mellom to og tre sanger hver eneste uke i de ti årene.
Definerer man tidsperioden som de fem siste årene, er det snakk om en ny sang annenhver dag.
Så lett er det ikke å skrive sanger.

Produktiv
Men at Johnny Cash var en meget produktiv låtskriver, også innen gospelmusikk, er hevet over tvil.
Ved å gå gjennom oversikten over samtlige av de mer enn 90 album Johnny Cash, er jeg kommet fram til at han hadde skrevet 60 gospelsanger selv, som så ble spilt inn.
En del av disse er nok såkalte «tradisjonelle» sanger med ukjent opprinnelse, og som Cash så har bearbeidet og arrangert. Men de fleste er originale sanger fra hans penn og gitar.
Når det gjelder hvor mange «profane» sanger han skrev, har jeg ikke gjort noe forsøk på å lage en oversikt over disse. Det antallet er nok vesentlig høyere enn antallet gospelsanger.
Johnny Cash hadde sin egen forståelse av hva det er å gi tiende; det vil si at man gir en tiendedel av inntekten til Guds rike. Hvis dette prinsippet gjenspeiles i antallet sanger han skrev, kan man kanskje tenke at han skrev mellom 500 og 600 profane sanger – men dette er ren gjetting og sannsynligvis altfor høyt.

Mer enn 200
I tillegg sang han inn en lang rekke kristne sanger, salmer og gospels som andre hadde laget, fra gamle klassikere til relativt moderne sanger.
Den samme gjennomgangen av alle Johnny Cash sine album, pluss noen singler, viser at han sang inn 209 kristne sanger alt i alt, om man tar med ni av de 13 gospelsangene som han var med på da «The Million Dollar Quartet» møttes i Sun Studio en desemberdag i 1956 og satt og «jammet» sammen en hel kveld. Kvartetten besto, foruten Johnny Cash, av Elvis Presley, Jerry Lee Lewis og Carl Perkins. Når ikke alle 13 regnes med, er det fordi han laget andre innspillinger med de øvrige fire senere.
I sum kommer man da til 269 kristne sanger på hans repertoar. Da er også kristne julesanger fra de fire julealbumene tatt med. I tillegg til at han laget 12 rene gospelalbum, hadde han også kristne sanger med på flere av de profane albumene.

Mer enn Elvis
Sammenlikner man Johnny Cash sine gospelinnspillinger med Elvis Presley sine, er tallet vesentlig høyere for Johnny Cash enn for Elvis. Elvis laget ikke sanger selv, men arrangerte noen av dem han sang inn. I boka «Gospelsangeren Elvis Presley» (Commentum, 2015) er jeg kommet fram til at Elvis sang inn 79 gospelsanger totalt.
Han og Johnny Cash sang for øvrig mange av de samme sangene på sine respektive gospelalbum.
Med tanke på at begge hadde vokst i bibelbeltet i Sørstatene, er ikke det så overraskende.

18. mai 2017

Johnny, June & Jesus

Mange har ikke vært klar over den betydningen kristentroen hadde i Johnny Cash sitt liv, uansett hvordan det artet seg, fra starten i 1932 til slutten 71 år senere. Den var et nav i livet hans fra begynnelse til slutt.

Skulle man fristes til å tenke at det kan ikke ha vært rare navet, alle rusproblemene, utroskapen og ekteskapene tatt i betraktning, viser det bare hvor preget man er av en norsk tenkemåte som ofte har gått ut på at bare man får Jesus med på laget, ordner alt seg der og da.


Sånn har nok Johnny Cash litt liv iblant vært framstilt av norske kristne – blant annet av denne forfatter. Det gikk på dunken, men så kom Jesus og June, og siden gikk det bra. At dette er en framstilling som trenger korrigeringer, betyr ikke at man av den grunn skal undervurdere verken Jesus eller June og deres betydning for Johnny Cash.

Oppvekst
Johnny Cash vokste opp i en tid og et miljø der kristen ikke først og fremst var noe man ble, men noe man var. Ikke noe sted er dette mer selvsagt i et USA der man verken har statskirke eller statsreligion, men hvor troen på Gud er trykket på pengesedlene.
Denne formen for patriotisk kristendom var en side ved Johnny Cash kunne komme til syne både i konserter og plateinnspillinger. Men den ga seg ikke de samme, ekle uttrykkene som for eksempel hos president George W. Bush, som kunne bruke messianske termer både om seg selv og USA. Johnny Cash skal da også ha sagt da noen brakte «W» på bane: - Jeg stemte ikke på ham; kan vi snakke om noe hyggeligere?
Johnny Cash var ikke ukritisk i sin patriotisme. Han stilte opp for den amerikanske urbefolkningen, han stilte opp for de fattige og han stilte opp for de som satt i fengsel. Da han ble konfrontert med at noen av hans kristne fans ikke likte dette, svarte han bare: - Da er de ikke kristne!

Gospelsanger
Som gospelsanger var Johnny Cash i verdensklasse. Hans personlige prosesser rundt tro, tvil og religion kan det sies mye om. Han skal ha blitt døpt ikke mindre enn fire ganger – blant annet i elven Jordan.
Da June døde i februar 2003 spilte mange radiostasjoner som sangen der ekteparet opptrådte sammen: «Far side banks of Jordan». Det er en litt naiv tekst der sangerne lover å vente på hverandre «ved Jordans bredd», som er et bilde på tilværelsen etter døden. Der vil den som dør først vente på den andre, og springe denne i møte når han eller hun kommer.
Den ble opprinnelig spilt inn I 1975 med tanke på et gospelalbum som aldri ble gitt ut, men to år senere ble den med på albumet «Last Gunfighter Ballad». I denne sangen uttrykker den kvinnelige delen av duoen – June – at hun har en følelse av at hun kommer til å være den som dør først.
Slik skjedde det også, men ventetiden ble ikke så lang. Johnny Cash døde bare et halvt år senere.
Sangen formidler et bilde av livet etter døden som jeg sant og si er litt fremmed for. Jeg ser ikke for meg evigheten som et slags reunionparty der vi sitter å prater om gamle dager. Samtidig ser jeg ikke helt bort fra at de sitter der - Johnny, June og Jesus - og jammer sammen. Da tror jeg mer på at det er sangen om tornekronen de synger, enn den om Jordans bredd. For kort før han døde, gjorde Johnny en innspilling av sangen «Hurt» som er blitt stående som et slags musikalsk minnesmerke både over sangeren og mannen.

Det er en sår og sliten Cash som synger. I teksten heter det blant annet:
«I wear this crown of thorns
Upon my liars chair
Full of broken thoughts
I cannot repair».

Bokprosjekt
I disse dager (januar 2017) har jeg begynt så smått å arbeidet med det jeg håper kan bli en bok med tiden. Arbeidstittelen er «Johnny, June & Jesus» - den bør uttales på engelsk for å lyde riktig.
Foreløpig har jeg gått gjennom hvilke sanger som er med på de i alt omkring 90 albums som han ga ut, og merket meg hvilke som er gospelsanger/salmer. Han hadde betydelig flere slike sanger på sitt repertoar enn Elvis hadde. Han skrev dessuten mange slike sanger selv.
Neste skritt er å finne de gospelsangene han tok med på andre plater. Mange av dem er samlet på cd-er som er blitt laget i etterkant, og hvor man har plukket sanger både her og både der. Og noen er ikke spilt inn på plate i det hele tatt. Det gjelder for eksempel «I saw the Light», som han sang i Colombo-episoden «Swan Song» fra 1974. Her spiller han en country&western-sanger som tar livet av sin kone, og Colombo avslører ham selvfølgelig.
Episoden avsluttes, om jeg husker rett, med at drapsmannen er avslørt og sitter i bilen sammen politimannen. Colombo setter på en kassett og «I saw the light» lyder. – Du ville nok tilstått før eller senere, sier Colombo. – Du synger ikke slike sanger uten at det gjør noe med deg.
Sangene Johnny Cash framførte har nok hatt den effekten på mange….