søndag 21. august 2022

Johnny Cash 90 år: – Kristendom er ikke for pyser

Av Nils-Petter Enstad
KPK


Da støvsugeragenten John Ray Cash banket på døra til plateprodusenten Sam Philips en dag i 1954 hadde han med seg to gospelsanger som han gjerne ville spille inn.


Sam Philips, som sto bak selskapet Sun Records, var den som hadde sørget for at Elvis Presley, Jerry Lee Lewis, Carl Perkins og andre hadde fått sine sjanser. Og selv om han selv var en varm tilhenger av gospelmusikk, måtte han ta hensyn til markedet. «Gospel selger ikke!» var den brutale beskjeden 22-åringen i døra fikk.
– Men jeg synger andre ting også, skyndte Cash seg å si.
Pågangsmot var noe platedirektøren hadde sans for, og slik ble «Hey, Porter» og «Cry, Cry, Cry» det som startet en unik plate- og artistkarriere.
Tidligere i år var det 90 år siden Johnny Cash ble født i Dyess, Arkansas.

«Just som jeg er»
Johnny Cash skrev flere selvbiografiske bøker.
Det er en del uoverensstemmelser dem imellom, men at han ble omvendt som 12-åring må anses som forholdsvis godt bekreftet. Mens menigheten sang salmen «Just as I am» gikk gutten fram og tok imot Jesus som sin frelser.
12 år tidligere hadde den 15 år gamle Billy Graham gjort det samme valget til tonene fra samme salmen.
Senere i livet skulle Graham og Cash bli nære venner.
Selv om Johnnys liv i stor grad skulle preges av rus og andre utfordringer, må man ta på alvor at troen på en frelser som godtok ham «just som jeg er» var et nav i livet hans fram til han døde i en alder av 71 år.
Og som han selv sa: «Å være kristen, er ikke for pyser».

«Bibelbeltet»
Som Elvis Presley, vokste Johnny Cash også opp i det amerikanske bibelbeltet.
Det er derfor ikke overraskende at den ene sangen hans ville ha med på debutplaten sin var basert på en bibelsk fortelling, den om kong Belsasar fra Daniels bok. Sangen hadde han skrevet selv, men det var først fire år senere at Sam Phillips godtok at han tok den med på en singelplate.
Uenigheten mellom Cash og Phillips når det gjaldt i hvor stor grad man skulle satse på gospelrepertoar førte da også til et brudd mellom artisten og plateselskapet. Året etter ga det nye selskapet hans, Colombia, ut gospelalbumet «Hymns by Johnny Cash».
Det var det første av et ti-tall ulike gospelalbum, i tillegg til flere julealbum der både profane og religiøse julesanger ble framført.
Johnny Cash hadde som prinsipp at ti prosent av alt han spilte inn skulle ha et kristent innhold; det var hans forståelse av det å gi tiende. Med ti gospelalbum av i alt 85 må man si han oppfylte dette, det samme må kunne sies om de om lag 200 gospelsangene av en katalog på om lag 1500 sanger i alt.
Mange av de sangene han skrev selv tok dels utgangspunkt i bibelske fortellinger, dels i tanker om endetiden.

Familie
Kort før han reiste ut i militærtjeneste i Europa var Johnny blitt kjæreste med den to år yngre Vivian Liberto.
De giftet seg straks han kom tilbake fra det militære og de fikk fire døtre.
Johnny fikk jobb som dørselger av støvsugere.
Det er liten tvil om at årene som støvsugerselgerens kone var de beste for Vivian i hennes ekteskap. All oppmerksomheten og reisingen som fulgte med artistkarrieren gjorde henne utrygg, og selv om Johnny skrev sanger som «I walk the Line» og «The closest Thing to Heaven» til henne for å forsikre om sin kjærlighet, var ikke det nok til å berolige henne.
Da de ble skilt i 1966 var Johnny allerede involvert i et forhold til June Carter, som han så giftet seg med i 1968.
Da hadde hun to oppløste ekteskap bak seg, med én datter i hvert av dem.
I 1970 ble deres eneste felles barn, født, sønnen John Carter Cash. Ekteskapet mellom June og Johnny var svært stormfullt i perioder, men de holdt sammen til June døde i mai 2003, nær 74 år gammel.
Bare noen måneder senere døde også Johnny.
Mange radiostasjoner fant da fram en innspilling fra 1976 av sangen «Far Side Banks of Jordan», der ekteparet Cash synger om å vente på hverandre på den himmelske strand, og gå hånd i hånd inn i evigheten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar